Del

Nettverk dannes hovedsakelig for å støtte opp under utviklingsarbeid som kan føre til en endring av dagens praksis. Det vi bruker tid på i nettverkene, må derfor deles videre med andre. Den mest sårbare fasen i kompetansehevingsarbeidet er når vi skal overføre kunnskapen fra nettverk til hverdag, fra noen til alle, fra lærere til lærere, og fra lærere til elever. Vi ser en særlig sårbarhet i å oppnå en praksisendring hvis ikke hele kollegiet har deltatt i kompetansehevingen i denne fasen. Det trengs derfor en robust plan for videre utvikling, der ledelsen har en klar forventning om utprøving, mellomarbeid og bruk som bør utarbeides i fellesskap og være forankret i nettverket. Det er viktig å ikke bare planlegge selve kompetansehevingsfasen, men også for arbeidet som følger i etterkant. Undersøkelser i etterkant av samlinger er viktig som tilbakemeldingskanal. I undersøkelser og evalueringer kan det komme frem nyttig informasjon som gir mulighet for tilpasninger og endringer av for eksempel nivå, oppgaver og eksempler.

Deltakerne ute i praksisfeltet har derfor stort behov for støtte, og det må foreligge en plan for hvordan denne støtten skal gis. Gjør ressurser og veiledninger tilgjengelig. Det kan for eksempel gjøres tilgjengelig trinnvise instruksjoner, forslag til opplegg, teori og veiledninger som digitale ressurser underveis og i etterkant. Ressursene bør være tilgjengelig lenge etter at kompetansehevingen har blitt gjennomført for å støtte dem som trenger en forfriskning, dem som ikke var til stede, dem som blir ansatt i etterkant, og til dem som skal prøve ut med andre.

I overgangen fra nettverk til praksisfeltet, må det være en klar forventning om hva som skal prøves ut, hva som skal jobbes med mellom samlingspunktene, og hvordan ressursene og kompetansen er tenkt benyttet i praksis. Vi har altså forflyttet oss fra det trygge, lille nettverket hvor alle kjenner alle, til det store praksisfeltet med enda flere forventninger, ulike forutsetninger og for ikke å snakke om frustrasjoner. Når vi har delt og gjort tilgjengelig ressurser og veiledning, prøvd ut og gjort oss noen erfaringer, må vi ha en tydelig og strukturert plan for erfaringsdeling. Det er gjennom deling av opp- og nedturene vi kan finne suksessfaktorene og finpusse ressursene som igjen kan føre til varig, endret praksis. Gjennom erfaringsdeling, får nettverket grunnlag for å lage en videre plan for oppfølging og evaluering i etterkant av kompetansehevingen.

• Deltakerne deler det de har gjort med andre deltakere, gjerne i grupper og i plenum
• Mulighet for (og viktig) å stille spørsmål til erfaringene, for eksempel:
• Hva fungerte best? Hvorfor?
• Hva fungerte dårlig, og Hvorfor?
• Hva kan forbedres?
• Hvordan kan det forbedres?
• Hvilke frustrasjoner oppstod underveis for lærere/elever?

• Tips fra samlingslederne om hva de har erfart av positive og negative erfaringer, og hvorfor
• Se på utdelte ressurser knyttet til temaet deltakerne bruke og forberede neste steg:
• Hvilke kunnskaper må deltakeren ha for å bruke ressursene som er tilgjengelige?
• Hvordan kan deltakeren bruke disse i eget arbeid?
• Hvilken veiledning har deltakeren bruk for?
• Hvordan kan ledelsen ved egen skole forberede og støtte deltakerne?
• Oppsummering og veien videre

Eksempel på trinnvis instruktiv oppgave:

Trinnvis instruktiv oppgave

Mal til undersøkelse til duplisering, evaluering av workshop/samling der deltakere etterpå skal prøve ut på egen skole:

Evaluering etter workshop/samling

Mal til undersøkelse til duplisering, evaluering av workshoper/samlinger der deltakere lager samlinger for kolleger:

Evaluering av samling/workshop

Mal til undersøkelse til duplisering, evaluering av workshop/samling der deltakerne etterpå skal dele med kolleger på egen skole:

Evaluering av samling/workshop - erfaringsdeling og forberedelse egen skole

Tilbake